Historien

Jeg har viet mitt liv til det tekstile for meg er de mange ulike teknikkene jeg bruker det som utgjør min verden.

Jeg fikk se en vev for første gang som 4 åring. Jeg ble med mamma på besøk til en eldre dame, det var sommerstid på Ørje og varmt i været. Vi besøkte denne damen på vevstuen hennes.  Og jeg fikk sitt ved siden av henne på krakken og se på mens hun vevde filleryer. Hun vevde bare om sommeren da det slettes ikke var plass til veven og et menneske inne i selve stuen.

Noen år senere gikk jeg og mamma rundt i bygda og solgte lodd for en sanitetsforening, da kom vi inn på et kjøkken hvor veven omtrent tok hele kjøkkenet, jeg husker huset var fylt av filleryer i alle regnbuens farger. På den tiden var det nok ikke selve veivingen, men det sensoriske ved de ulike ryene og at de var laget fra det veversken hadde tilgjengelig enten som hun fikk av de lokale eller sparte på selv. Dette med gjenbruk var noe som skulle oppta meg.

I ungdomsårene rett før gymnaset så hadde vi en sommer hvor mamma var borte i flere uker av gangen og jeg fikk leke husmor, en tittel som jeg må innrømme at ikke faller meg naturlig, det er ved tekstilen jeg hører til.   Faren min som var snekker arbeidet hjemme og det skulle være ordentlig mat på bordet. Mellom måltider og på kveldstid satt jeg meg ved symaskinen og prøvde meg frem til tross for at jeg verken hadde bøker eller oppskrifter å gå etter, så sydde jeg om gamle klær til en lett sommertopp som jeg brukte hele den sommeren.  Det å skape noe eget å ikke måtte følge oppskrift eller punkt og prikke som vi gjorde i håndarbeidstimene på skolen har blitt viktig for meg.

Jeg har siden den gang følt meg rastløs om jeg ikke har et håndarbeid mellom fingrene, disse minnene er jo den spede begynnelsen av det som ble og er min tekstile verden.